Finn ut hvordanhydrauliske sylindrearbeid, utforsk nøkkeldesign og finn den riktige løsningen for systemet ditt
Hydrauliske sylindre, også kalt "hydrauliske sylindre", får kraft fra trykksatt hydraulikkvæske, vanligvis hydraulikkolje. De består av et sylinderløp, inni hvilket et stempel koblet til en stempelstang beveger seg frem og tilbake. Tønnen er lukket i begge ender: den ene enden er sylinderbunnen (også kjent som hetteenden), og den andre er sylinderhodet, der stempelstangen kommer ut. Stempelet har glideringer og tetninger, og det deler sylinderens indre i to kamre - bunnkammeret (dekselenden) og stempelstangsiden (stangenden). Hydraulisk trykk virker på stemplet for å produsere lineært arbeid og bevegelse.
Flenser, taper og/eller gaffel er festet til sylinderkroppen. Stempelstangen har også monteringsdeler for å koble den hydrauliske sylinderen til objektet eller maskinkomponenten den skyver.
En hydraulisk sylinder er aktuatoren, eller "motoren", en del av et hydraulisk system - noen ganger kalt "musklene" - som gjør det enkelt å løfte, senke, flytte eller "låse" tunge laster. "Generator"-delen av systemet er den hydrauliske pumpen, som sender en fast eller regulert oljestrøm til undersiden av sylinderen for å flytte stempelstangen oppover. Stempelet skyver hydraulikkoljen i det andre kammeret tilbake til reservoaret. Hvis vi antar at oljetrykket i stempelstangskammeret er nesten null, er kraften på stempelstangen lik trykket i den hydrauliske sylinderen multiplisert med stempelarealet (F=PA).
Stempelet beveger seg nedover når olje pumpes inn i stempelstangens sidekammer, og hydraulikkoljen fra stempelområdet strømmer tilbake til reservoaret uten trykk. Trykket i stempelstangområdet er (Pull Force) delt på (Piston Area – Stempelstang Area).
Også kjent som "hydrauliske jekker" eller "aktuatorer", gjør hydrauliske sylindre væskekraft til mekanisk energi. I motsetning til hydrauliske motorer, som produserer roterende bevegelser, utfører hydrauliske sylindre lineær (translatorisk) bevegelse - så de kalles også "lineære motorer".
Brukt ved høyt trykk genererer hydrauliske sylindre store krefter og presis bevegelse. Det er derfor de er laget av sterke materialer som stål, som tåler de store kreftene som er involvert.
Det er to hovedtyper av hydraulisk sylinderkonstruksjon som brukes i industrien: strekkstag og sveisede kroppssylindre. Andre vanlige sylinderdesign inkluderer teleskopiske, stempel-, differensial-, omfase-, enkeltvirkende og dobbeltvirkende hydrauliske sylindre.
De fleste hydrauliske sylindre er dobbeltvirkende: trykksatt olje kan påføres på hver side av stempelet for å tillate bevegelse i begge retninger. Enkeltvirkende sylindre brukes noen ganger når vekten av lasten brukes til å returnere sylinderen til lukket stilling.
Hydrauliske sylindre gir mer fleksibilitet i design og struktur ved overføring av kraft mellom to forskjellige punkter. Sylindre i forskjellige størrelser gjør det mulig å lage et system som kan trekke, skyve og løfte vekter. Bend og hjørner kan inkluderes i systemdesignet, noe som er nyttig hvis det er plassbegrensninger.
Hydrauliske sylindre skal imidlertid kun brukes til lineær skyving og trekking. Ingen bøyemomenter eller sidebelastninger skal overføres til stempelstangen eller sylinderen. Av denne grunn bør en sylinder ideelt sett kobles ved hjelp av en enkelt gaffel med et sfærisk kulelager. Dette gjør at sylinderen kan bevege seg og justere for eventuelle feiljusteringer mellom seg selv og lasten den skyver.
Den totale lengden på en hydraulisk sylinder er summen av slaget, tykkelsen på stempelet, tykkelsen på bunnen og hodet og lengden på forbindelsene. Ofte passer ikke denne lengden i maskinen. I slike tilfeller brukes stempelstangen også som stempeltrommel, og en andre stempelstang legges til.
Disse kalles teleskopiske hydrauliske sylindre. Hvis en normal stangsylinder er etttrinns, er teleskopsylindre flertrinnsenheter med 2, 3, 4, 5 eller til og med 6 trinn. Generelt er teleskopiske hydrauliske sylindre mye dyrere enn vanlige sylindre. De fleste teleskopsylindre er enkeltvirkende (kun trykk). Dobbeltvirkende teleskopsylindre skal være spesialdesignet og produsert. Du kan finne mer teknisk informasjon i avsnittet "HVORDAN SYLINDRE FUNGERER" nedenfor.
Hydrauliske sylindre i trekkstangstil bruker høystyrke gjengede stålstenger for å holde de to endestykkene til sylinderløpet. Denne konstruksjonsmetoden er oftest sett i industrielle fabrikkapplikasjoner. Sylindre med små boringer har vanligvis 4 strekkstag, mens store sylindre kan trenge så mange som 16 eller 20 strekkstag for å holde endestykkene på plass under de enorme kreftene som produseres.
National Fluid Power Association (NFPA) har standardisert dimensjonene til hydrauliske stagsylindere. Dette betyr at sylindere fra forskjellige produsenter kan byttes i samme feste. Sylindre i trekkstangstil kan tas helt fra hverandre for service og reparasjon.
Vi kan gi deg standard og skreddersydde hydrauliske sylindre, inkludert hydrauliske sylindre for strekkstag, for å møte din spesifikke applikasjon, krav og driftsparametere. Bare fyll ut vårt skreddersydde sylinderdesignskjema, så kommer en av våre hydraulikkingeniører raskt tilbake til deg.
Sveisede hydrauliske sylindre har ingen strekkstenger. Tønnen er sveiset direkte til endestykkene; portene er sveiset til tønnen; og den fremre stangglanden er vanligvis gjenget inn i eller boltet til sylinderløpet. Dette gjør at stempelstangenheten og stangtetningene kan fjernes for service.
Sveisede kroppssylindre har flere fordeler i forhold til sylindre i trekkstagstil: de har en smalere kropp og ofte kortere totallengde, noe som gjør at de passer bedre i trange områder i maskineri. Sveisede sylindre svikter ikke på grunn av strekkstangstrekk ved høyt trykk og lange slag. Det sveisede designet gjør også tilpasning enkelt. Spesielle funksjoner – som spesielle porter, tilpassede fester og ventilmanifolder – kan enkelt legges til sylinderhuset. Den glatte ytre delen av sveisede sylindre gjør det også mulig å designe flertrinns teleskopsylindre.
Hydrauliske sylindre med sveiset karosseri er mye brukt i markedet for mobilt hydraulisk utstyr, for eksempel anleggsutstyr (inkludert gravemaskiner og bulldosere) og materialhåndteringsutstyr (gaffeltrucker og bakløfterporter). De brukes også i tung industri, som kraner, oljerigger og store terrengkjøretøyer i overjordisk gruvedrift.
